Eg har snakka ein heil del om korleis ein skal formidle såkalla “nettvett” til elevane når dei jobbar med digitale tekstar. Det er ikkje noko nytt i det at Internett legg tilrette for at det er lett å dele bilete og tekst med andre, men likevel er det eit stort problem at så mange ungdommar ikkje tenkjer på konsekvensane når dei legg ut informasjon og bilete på nettet.

“Alle gjer jo det”, er eit argument eg gjerne høyrer frå elevane mine når vi diskuterer det å ukritisk leggje ut bilete på nettet, eller enno verre; å publisere bilete av andre til resten av verda. Som norsklærarar har vi ansvar for å formidle godt nettvett til elevane, jmf. læreplanen som seier at vi skal “ruste elevane til deltakelse i samfunns- og arbeidsliv” (Kunnskapsløftet).

Nettsida dubestemmer.no tek opp denne problematikken og viser med eigne kortfilmar kva konsekvensar dette kan få for ungdom. Og enno betre er kortfilmane dei har fått ungdom i vidaregåande til å lage sjølv i ein manuskonkurranse med Harald Zwart. Desse filmane er lett tilgjengelege og kan passe godt å bruke i norskundervisninga, gjerne som utgangspunkt for diskusjon rundt nettvett.

Her er ein flott tankevekkar frå Byåsen vidaregående skole

Snøball film har i samarbeid med Nynorsksenteret akkurat lansert ei rekkje filmar på nett til inspirasjon for norsklærarar i grunnskulen. Filmane tek oss med inn i klasserom i heile landet, og let oss vere gjestar i sidemålsundervisninga på nynorsk. Her er mange ulike opplegg som passar for ulike trinn i grunnskolen, men som óg kan inspirere til undervisning i vidaregåande. I tillegg til filmane ligg det med grundige skildringar av opplegga med mellom anna nettadressar og andre dokument som blir brukt i undervisningsopplegga.

Nettadressa til filmane er: http://www.skuleipraksis.no/pages/filmliste.html

Her kan ein sjå korleis lærarane som er med på filmprosjektet uttalar seg om arbeid med nynorsk

“norskboka.no” tek for seg fleire digitale verktøy som kan brukast i norskundervisninga. Forfattaren og læraren Leif Harboe viser i denne boka med gode døme og illustrasjonar korleis ein kan bruke desse verktøya og gir tips og råd til gode undervisningsopplegg.

På nettsidene sine skriv han mellom anna: “Boka gir en oversikt over mange av de digitale applikasjonene som finnes og hvordan de kan brukes. Photostory og Blogger gir f. eks. spennende muligheter for produksjon av sammensatte tekster der elever jobber med lyd, bilder, tekst, hyperlenker og eventuelt video. Google Dokumenter åpner for samskriving og publisering av digitale tekster. Muligheten for å bruke blogg i undervisninga eller Youtube som publiseringsarena, krever digital dømmekraft, og det blir stadig viktigere for elever og lærere å vite hva god bruk av kilder er. Boka drøfter derfor dette på en inngående måte.”

Nynorsksenteret har akkurat publisert ein viktig portal vi kallar Tekstbasen. Han inneheld nye nynorske sakprosatekstar til bruk i undervisninga. Tekstene er henta frå ulike aviser, tidsskrift og nettsider, og ligg som PDF-filer slik at det er lett for lærarar å ta ut riktige kopiar til bruk i klasserommet. Her er det mogleg å finne tekstar som kan passe for dei fleste årstrinn i skolen.

Det er eit stort problem både i arbeid med nynorsk som sidemål og hovudmål at elevane les så få tekstar på nynorsk, det går mest i skjønnlitterære tekstar som dei får presentert av læraren. Det kan vere vanskeleg å få tak i saktekstar, og ikkje minst samansette tekstar på nynorsk. Her vil tekstbasen kunne vere ei god hjelp, med gode nynorske saktekstar til inspirasjon og som modellar for skrivinga til elevane. Her er lenkje rett til nettsida: http://www.nynorsksenteret.no/tekstbasen

Eg har besøkt ein del av norsklærar Leif Harboe sine bloggsider, og her er det mykje inspirasjon å hente. Han legg ut både rettleiing og tips til korleis ein kan bruke ulike digitale verktøy i undervisninga, og har med sine bloggsider mange tips til norsklærarar om korleis ein mellom anna kan arbeide med multimodale tekstar i klasserommet.

Eg vart særleg fasinert av at han har ein eigen klasseblogg for norskklassa si (http://www.2ifa.blogspot.com/), og eg tenkjer med ein gong at dette er noko eg skulle hatt lyst til å prøve. På bloggen legg læraren mellom anna ut funderingsoppgåver til elevane, gjerne knytt til ein eller anna multimodal tekst – ein reklamesnutt, eit videoklipp eller noko som er scanna inn.

Eg har sjølv brukt diskusjonsforum nettopp for slike oppgåver, der elevane skal gå inn og diskutere og kommentere eit eller anna spørsmål, men bloggsida gjer det enklare å legge inn nettopp andre typar tekstar. Det eg sit og lurar på er om ein kunne hatt blogg der alle i klassen hadde skriverettighet, slik at fleire kunne leggje ut enn berre læraren. Dette var også et spørsmål eg fekk på eit av kursa mine, og som eg ikkje kunne svare på der og då.

Nokon som veit korleis dette kan gjerast?

Multimodalitet er eit uttrykk som eg begynner å få meir orden på no. Eg synst det er eit litt spennande ord. I skolen og Kunnskapsløftet er omgrepet gjort om til samansette tekstar, og merkelappen på dette er tekstar som er sett saman av ulike tekstlege og visuelle uttrykk. Eg likar betre det første omgrepet fordi dei ikkje er like lett å misforstå; dette er tekstar som formidlar noko på mange måtar og som samla gir lesaren noko å fordøye.

Anne Løvland har skrive ein doktorgrad om emne og ho meiner at ein kanskje kan seie at dei fleste tekstene er multimodale fordi dei inneheld ulike teikn og variantar innanfor eit semiotisk system (viss eg forstår ho rett i boka hennar “På mange måtar”). I skolen og kanskje spesielt i norskfaget vel vi kanskje meir å sjå på dei tekstane som inneheld t.d. bilete, lyd, skrift, illustrasjonar som samansette tekstar, og elevane skal lære seg å sjå og tolke og forstå slike tekstar og lage dei sjølv.

Mange vil nok seie at ein i norskfaget har jobba med slike tekstar alltid, og det er nok sant, men som norsklærar synst eg det likevel er spennande at dette no blir framheva som ein så viktig “sjanger” fordi den utfordrar både elevar og lærarar til å tenkje på tekstuttrykk som noko som skal møte lesarar på fleire plan. I tillegg er digitale multimodale tekstar noko som i tek stor plass i liva våre etter kvart. Eg tenkjer då på nettavisar, nettsamfunn, bloggar, dataspel, filmar på nett, sms og mms. Vi skriv og legg inn bilete og lyd og film og kommentarar og tekstsnuttar , og produserar mengder med multimodale tekstar. Og som norsklærarar blir vi utfordra til å tenkje skriving og tekstproduksjon på ein litt annan måte enn den klassiske skolestilen.

Kvifor eg skriv om dette no? Eg skal ha kurs om digitale samansette tekstar for lærarar i Molde i morgon, og i det sporet er tankane mine no i kveld. Tek med ein liten samansett tekst som elevane laga då vi jobba med nynorske reklamar.